Ingen annen enkeltfaktor i inneklimaet er så omdiskutert som «tørr luft» og ønsket om høyere fuktverdi i huset. Trekk og følelse av tørr luft er et komfortproblem og mange føler behov for at det bør gjøres noe med problemet. Innholdet i denne artikkelen baserer seg på anbefalinger fra Norges Astma- og Allergiforbund.

Det finnes risiko for infeksjoner på grunn av forurensede luftfuktere. I tillegg er luftbefuktning energikrevende. En samlet vurdering er at det ikke er dokumentert for at symptomene man opplever med tørr luft fjernes med bruk av luftfukter. I boliger produseres det nok fuktighet fra daglige aktiviteter, bortsett fra ekstreme kalde perioder.

Vi bør kunne akseptere at det i slike perioder er relativ lav luftfuktighet. Det å tilføre fukt i boligen kun for komfort, gjør at en glemmer påfølgende risiko for helseproblemer og bygningsskader. Helseproblemer ved fuktskader og feilaktig bruk av luftfuktere er så godt dokumentert at Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler å være meget tilbakeholden med ekstra befuktning, også hos barn med astma.

Har vi behov for luftfukting inne?
Forurensninger og for høye innetemperaturer er sannsynligvis de vanligste årsaker til at en føler behov for befuktning i boligen. Dette pga. «tørrhetsfølelse» som kan skyldes partikulære eller kjemiske forurensinger. Ved følelse av tørr luft bør man først vurdere andre løsninger enn å installere kunstig befuktning.

En oppnår vanligvis mye av komforten ved å bedre renholdet, bedring av ventilasjonseffektiviteten eller ved å regulere temperaturen inne til et lavere nivå (20–22°C). Tepper og andre tekstiloverflater synes også å øke følelsen av at det er «for tørt» i boligen.

Toleransen for redusert luftfuktfuktighet er individuell og ofte et komfortproblem om vinteren. Erfaringsmessig er det også dårlig sammenheng mellom menneskenes opplevelse av «tørr luft» og målt relativ luftfuktighet. Fuktighetsmålere til hjemmebruk er lite pålitelige og angir ofte galt fuktighetsnivå.

Det foreligger ikke offisielle normer for innendørs luftfuktighet i Norden. På grunn av risiko for kondens og muggsoppvekst på dårlig isolerte overflater, samt forhindre veksten av husstøvmidd inne, anbefales det å akseptere lav luftfuktighet i vinterhalvåret og dermed unngå ekstra befuktning av komforthensyn.

Enkelte lungesyke og personer som har problemer med eksem, kan ha nytte av noe høyere luftfuktighet. Dette bør løses med individuelt tilpasset lokal befuktning. Alle typer luftfuktere er avhengig av et godt renhold og vedlikehold, noe som dessverre ikke tas for alvor. Luftfuktere kan derfor medføre en betydelig helserisiko, i tillegg til at oppvarming av fuktevannet krever mye energi.

Boliger med «naturlig ventilasjon» gjennom ytterveggsventiler i veggene eller spalteventiler i vinduene får ofte et motsatt problem. Boligen tilføres for lite luft for at fuktighet fra aktiviteter i boligen kan opptas av ventilasjonsluften og føres ut i det fri gjennom ventilene. Vask, personlig hygiene og matlaging gir et fuktoverskudd som kan medføre kondens på vinduer eller andre kalde flater. Det er ønskelig at luften i boligen skiftes ut gjennomsnittlig en gang i løpet av to timer (tilsvarer 0,5 luftvekslinger i timen). Det er viktig med gode avtrekk fra vaskerom, kjøkken og bad.

På en annen side, vil altfor høye lufthastigheter vanligvis fra ventilasjonsanlegg som ikke fordeler luften jevnt med liten hastighet i rommet, tørke ut slimhinnene og forsterke følelsen av «tørr luft».

I boliger produseres det vanligvis nok fuktighet fra daglige aktiviteter, bortsett fra i ekstremt kalde perioder. Det er ikke uvanlig at relativ luftfuktighet i oppholdsrommene ligger i området 40–60 %, som er anbefalt som optimalt. Kunstig komfortfuktning bør da frarådes. Risikoen for fuktskader på kalde deler i bygningskonstruksjon er særlig til stede når det er kuldegrader ute og vanninnholdet i luften synker, og vi tar i bruk luftfukter uten noe kontroll. Andre årsaker til følelsen av tørr luft bør sterkt vurderes, slik som luftforurensninger, rask luftbevegelse, muggskader og støv.
Kort sagt: Fukting av inneluft er energikrevende, ofte unødvendig, medfører kondensrisiko og bør av disse grunner reduseres.

Noen av begrunnelsene for hvorfor man vil ha kunstig befuktning:

a. Følelse av «tørr luft» – ønske om «komfortfukting».

- Høy innetemperatur (over 23 °C)
- Relativ lav luftfuktighet (under ca. 20 %)
- Stort luftskifte/luftbevegelser
- Støvpartikler
- Kjemiske luftforurensninger
- Personforhold: Allergi, medikamenter som tørrer slimhinner etc.
- Hudsykdom (eksemtendens, atopi).

b. Luftveissykdom (bl.a. cystisk fibrose, falsk krupp), kols, astma, hoste, seigt slim, etc.

c. Kontaktlinsebruk.

d. Statisk elektrisitet (gnister, trekker støv til hud)

e. Inventarhensyn (kunst, musikkinstrumenter, datautstyr, møbler, parkett etc.).

Bruk av luftfukter må vurderes individuelt. Bruken må tilrettelegges med rutiner for vedlikehold slik at ikke skader kan oppstå på innredning eller utløse sykdom hos personer.

Luftavfuktning
En sjelden gang kan det være aktuelt å bruke luftavfuktingsanlegg i våtrom for å unngå fuktskader. For eksempel i bygninger der fuktproduksjonen er spesielt høy og der ventilasjon ikke kan fjerne tilstrekkelig med fuktighet er ofte utsatt for kondens, samt risiko for bygningsskade og muggsoppvekst.

I gamle kjellere, men dessverre også i mange nye boliger med dårlig drenering, kan muren være fuktig og føre til muggvekst, synlig eller bak paneler. Dette medfører til at «Mugglukt» eller «kjellerluft» vil trenge opp i bygningen. Inntil drenering er gjennomført og fuktskaden sanert på en optimal måte, bør en vurdere bruk av en effektiv luftavfukter (som kondenserer luftens fuktighet til vann og deretter tømmes ut). Dette er også aktuelt i dårlig ventilerte våtrom.

For mer informasjon om tørr luft, anbefaler vi: